Sesongavslutning 2025 - campingkos og sommerminner

 

Sommeren 2025 er på hell, og vi pakker sammen telt og utstyr for denne gang. Det ble ikke de lengste turene i år, men vi fikk likevel noen gode campingdager med familien. For oss handler camping om kos og komfort, og det fikk vi med oss selv om hverdagen og familieforpliktelser tok mye tid.

Totalt ble det absolutt for få netter i telt denne sommeren, for få turer. Livet kom i veien, og da ble det sånn. Ikke så mye som vi drømte om da sesongen startet, men nok til å gi oss fine opplevelser sammen. Vi har spist gode måltider ute, hatt ro i teltet om kveldene og kjent på gleden av å være tett på naturen, på vår måte.

Egentlig hadde jeg lyst på en liten høsttur også, men slik ble det ikke i år. Kanskje neste år, for høstcamping har absolutt sin egen sjarm. Det skulle vært en pinsecampingtur også, men når naturen ville det slik at vi måtte reise med luftambulanse i stedet, er vi i grunnen bare glad for at det endte så bra som det gjorde. Nå får vi se om vi kan få tak i nye stenger til det teltet som ble ødelagt. 

Nå er utstyret pakket bort og minnene tatt vare på. Camping er på mange måter en livsstil, og vi merker at det gir oss både pauser fra hverdagen og nye tradisjoner som vokser fram litt etter litt. Neste sommer håper vi på flere netter ute, litt mer tid sammen, gjerne sammen med andre også, og kanskje prøve noen nye steder. Om vi får med oss hele familien på camping flere ganger, eler om siste gang eldstemann var med var sommeren 2024 vet vi ikke enda. Det skjer noe når ungene blir store, de får egne prioriteringer. men det er også en del av livet. 

Takk for følge denne sesongen – vi sees igjen når teltet kommer frem til våren!

Vår campingferie på Steinvik: Fem netter med telt, sol og campinglivets kontraster

Camping har blitt en fast del av sommeren for oss. Denne gangen slo vi leir i fem netter på et nytt sted – forhåndsbestilt, men usett. Vi reiste med telt, to av barna (eldstemann var på speiderleir) og alt som hører med for å skape gode sommerminner: kortstokker, baderinger, kavring, bacon og strikketøy. Strikking av babyteppe i ull midt i hetebølgen? Nei, det ble satt på vent til etter ferien.

 Et første blikk på plassen

Vi hadde booket plassen usett, og det ble fort tydelig at vi var litt bortskjemte med tidligere erfaringer. Sanitæranlegget var gammelt, men rent og greit. Ingenting å klage på. Det vi virkelig savnet, var plass: Teltplassen var smalere enn forventet. Teltet fikk plass, men ikke mye mer. Bilen måtte stå tett inntil, og vi fant ingen mulighet til å feste tarpen for skygge. Hengeren fikk vi heldigvis parkere et annet sted.

Samtidig gikk veien tett forbi, og lyden av biler og tog var merkbar. Klart nok, når plassen er "tre svinger etter at du tar av fra E6", så er veien der. Og togbanen. Det høres, men man venner seg til det også. Det høres mest på kvelden  når det blir stille rundt deg, men da blir det jo etterhvert roligere på veien også. Jeg tror ikke noen av oss hørte natttoget. 

Trang teltplass? 

Men plass. 

Vi booket plassen vel vitende om at den er mindre enn hva vi er vant til.

Men i bytte mot plass helt nede ved vannet og ulike årsaker til at vi ønsker denne geografiske plasseringen i år tok vi sjangsen. 

Beskrivelsen sa at der er plass til et telt som er 5*8 meter og da tenkte jeg at det burde gå fint. Teltet vårt er 3,5*5 meter. Kanskje litt lite plass til tarpen vi pleier ha ute for skygge, men vi får se. 

Og vi fikk se...om det var plass til 5 meter skulle vi hatt 1,5 meter på siden av teltet vårt da. Jeg vil si det knapt var plass til et 3,5 meter bredt telt jeg... Mannen var skeptisk til om det i det hele tatt ville være mulig men da pekte jeg på naboplassen da vi kom. Der sto et likt telt. Et år nyere eller to, så litt andre farger, men samme telt.  Og det gikk jo, så lenge bardunene gikk ganske rett ned. Trang teltplass. Men likevel en fin campingplass. og godt at vi ikke faktisk har et 5 meter bredt telt. Vi fikk jo plass. 

Små grep, gode dager

Kald salat på en varm dag. 

Likevel fikk vi det til. Vi laget frokost med egg og bacon på elektrisk stekepanne, spiste kavring med sukker og melk når det var altfor varmt for middag, badet i Mjøsa, og koste oss med kortspill og is. Mannen fikk testet den lokale diskgolfbanenen også. Vi var innom Lillehammer og Hamar, handlet både baderinger og tegnesaker, og minstemor fikk tak i Dustedagboka 11 og 12. Når det er hetebølge i landet og bading og is bare har begrenset nedkjølende effekt fant vi ut at midt på dagen når sola steker som hardest så tok vi en pause fra solen, kjørte til et kjøpesenter, handlet litt (ja, det gikk unna en del bøker denne sommeren) og kjøpte oss f.eks salat til lunsj som vi spiste i skyggen et sted.

Det ble også et par bistikk på undertegnede, men vi fant roen mellom å leke, bade og lese bok. Pizza -akeout ble redningen en kveld, og restene gull verdt på avreisedagen. Da hentet vi en varm og svett speider fra leir og landet hos svigermor, hvor vi kunne varme opp pizzarester som kjapp mat når vi kom frem. 

Det som utfordrer når man bor tett

Camping handler om å leve tett på andre, og det kjente vi på. En stor bobilgjeng på plassen holdt høy stemning med musikk og allsang til sent på kveld. Det var ikke vondt ment, men volumet ble rett og slett for høyt for småbarnsfamiliene rundt. Det ble noen frustrerte foreldre og trøtte barn – og vi måtte selv justere litt på tålmodigheten og senke skuldrene. Heldigvis roet det seg, og vi fikk også stille stunder underveis. Vi la leggetiden til stilletid kl 23. (Fungerte så som så når det var fest rett over veien til godt inn i det neste døgnet da, men sånn er det bare), det var mer stress for naboene vi hadde en dag, som ville legge to unger i barnehagealder sånn til mer normal leggetid. Det ville ikke ungene, for p si det sånn. Og de var opp og igang lenge før oss neste morgen. Det er jo litt greit at vi har såpass store unger etterhvert at vi bare spiller kort inni teltet til klokka er 23 også går vi og pusser tenner. Neste morgen våkner gjerne jeg først og ligger så med hodet ut av soverommet for å få luuuuft frem til de andre våkner. Sola står opp tidlig og varmer opp teltet, så det er ufattelig deilig å stikke hodet ut, selv om jeg ikke stikker det lenger ut enn i oppholdsrommet. 

Første morgenen våknet yngstemor tidlig. Så da fikk vi oss en morgenstund hun og jeg.  Det er en del av teltlivet med barn.

Vi rakk både bok, puslespill, kortspill og kabal samt en runde på mobil før de andre to våknet. Men resten av uka sov hun bedre. Og se hvor gode kort jeg hadde! Likevel er ikke dette bildet fra den runden jeg vant. 

Hva vi tar med oss videre

Vi vet nå at vi ønsker:

• Mer plass rundt teltet

• Mulighet til å feste tarp for skygge

• Fortsatt nærhet til badeplass

• Gjerne disk-golfbane i nærheten (men det finnes mange steder)

Kanskje vender vi tilbake til Flisa Camping – vi er tross alt vanedyr. I år valgte vi Mjøsa-området for å hente en speider på Gjøvik midt i ferien.

Til tross for begrensningene hadde vi en god ferie. Ungene badet, vi spiste godt, og vi var sammen. Fire av fem i alle fall.  Vi må kanskje venne oss til det etterhvert. Kanskje var siste året han var med på campingsommer i fjor. Gutten blir 17 år.  Det er rart for mor. 

Likevel. Det ble en ferie full av ekte campingliv: ikke perfekt, men ekte. Og det er det vi kommer til å
huske. Biestikk og jordbær, is og at jentene fikk "overtalt" faren til å bade ;) 

Og litt ro på stranden for hun som hadde biestikk under begge beina. 

Sommercamping i Norge er slett ikke verst. 

 Vil du lese mer?

* [Vår pakkeliste for telttur med barn]

* [Campingmat vi faktisk spiser]

* Følg oss på Instagram for øyeblikk fra teltlivet @campingglede_teltliv 

Tre biestikk og en lærdom rikere

Campinglivets gleder er mange. Frokost i frisk luft. Sene kvelder med kortspill. Og følelsen av å gå barføtt i gresset mens man dekker bordet til familien. Eller – vent litt. Kanskje ikke helt akkurat det siste.

For i år tok jeg barføttlivet til et nytt nivå. Og biene tok det personlig.

Det hele begynte som en helt vanlig morgen på teltplassen. Jeg skulle bare være grei – få dekket bordet, sette frem frokosten og gjøre alt klart. Uten sko, så klart. For vi går jo ikke inn i teltet med sko, og jeg orket ikke ta dem av og på hvert tredje minutt. Jeg er jo ikke laget av energi.

Så jeg trippet barføtt frem og tilbake mellom teltet og bordet. Og tråkket på en bie.

La meg bare si det først som sist: Det var ikke en god opplevelse for noen av oss. Både jeg og bien sa AU – bare på hvert vårt språk. Det stikket fortjente jeg sikkert, for å ha tråkket på den. 

Etter å ha hinket til nærmeste stol og fått fjernet brodden og  hjelp til å kjøle ned foten, gjorde jeg... det nest dummeste jeg kunne ha gjort: Jeg stakk hånden ned i kluten som dekket stikket, for å justere på den. Og ble stukket igjen. På fingeren. Av en annen bie som bare hoppet opp i hånden min for å stikke meg. Det synes jeg var ufortjent.

Den tredje gangen var dagen etter og igjen bare min egen feil. Jeg gikk barføtt igjen. Fordi... camping. Og fikk enda et stikk, midt under foten.

Tre stikk på en tur.  Det er ikke rekord jeg ønsket meg, men det er visst det jeg fikk.

---

En uke senere...

Så, vi gjør som man gjør. Avkjøler. Smører med noe kløestillende. Lar det hele være. Alt er rolig.

Helt til det plutselig begynner å klø igjen. En hel uke senere. Først det under tåa. Så fingeren. Og til slutt: midt under foten. Tre stikk. Alle tre klør plutselig igjen.

Jeg våknet altså midt på natta og bare: Hva i all verden skjer nå? De to første stikkene begynte å klø om natta, jeg hadde på kløestillende og sov videre. På morgenkvisten begynte det siste også å klø, og jeg begynte å lure. 

Et raskt søk på «bee sting that itches a week later» ga få sikre svar, men mange spørsmål. Det virker ikke som det er uvanlig – men heller ikke noe noen snakker så mye om. Eller vet helt hvorfor skjer. Men det skjer. For flere enn meg. Så det kan jo være greit å vite. 

---

Så hva har jeg lært?

1. Ikke gå barføtt på gress med kløver. Selv ikke for å dekke frokostbordet. I alle fall ikke når man i flere dager har observert at det er mye bier i nevnte kløver. 

2. Ikke stikk hånden ned i en klut uten å sjekke om du har fått med deg en hissig blindpassasjer.

3. Ikke tro at du er ferdig med biestikket bare fordi det har gått en uke.

Jeg har enda små røde merker som klør. Med en prikk midt i der brodden var. Ulik størrelse på de prikkene, litt samsvarende med hvor mye styr jeg hadde med p få ut brodden. 

Mat på camping - det er mer enn pølser og poser.

Mat på camping trenger ikke være kjedelig. Du trenger heller ikke nøye deg med det enkleste. Det er fullt mulig å lage skikkelige måltider på ferie, selv når kjøkkenet består av et gassbluss, et stormkjøkken og kanskje en grill. Vårt er i år utvidet med en elektrisk stekepanne, ikke er must, men kjekt å ha. Vi camper jo ikke akkurat nøkternt. 

Vi har prøvd det meste, og jo mer erfaring vi får, jo mer matglede tar vi med oss på tur.

Kjøleboksen – hjertet i camp-kjøkkenet

Jeg overhørte en camping - nabo på telefon i år. (Det var umulig å la være, hun satt tre meter unna meg og snakket høyt med telefonen holdt forran seg.)

"Vi har jo en kjøleboks, men den holdt jo bare til i dag. Vi har gjort det enkelt med pålegg som tåler varme" 

Og det er selvsagt en måte å gjøre det på. 

Er trinn opp er sånn kjøleboks som vi hadde før. Som holder det 15-18 grader under omgivelsene. 

Vår kompressorboks er kald. Helt kald. Så kald som vi ønsker det. Fryser om vi vil. Det utgjør en enorm forskjell. Med 40 til 45 liter får vi plass til det meste: melk, jus, brus, pålegg, middag, grønnsaker og sjokolade. (All sjokolade må ligge kjølig på camping. Den smelter ellers.)

Noen bokser har en liten ekstra sone som ikke blir fullt så kald. Perfekt til grønnsaker og sjokolade.

Vi har alltid med yoghurt. Det er redningen for små mager som våkner tidlig og er sultne lenge før resten av gjengen er klare for frokost. Yoghurt funker utmerket som før-frokost inne i teltet mens resten av familien sover.

Frokost – start dagen skikkelig

Når alle er våkne, spiser vi frokost ute. Er det sol, blir det altfor varmt inne i teltet uansett. Vi spiser ute så lenge været tillater det, og det gjør det heldigvis ofte.

Vi kan spise polarbrød med syltetøy. "Sommerlykke" er jo godt. 

Men en favoritt er stekt egg og bacon. Gjerne med oppkuttet tomat og agurk for den som vil ha. Med juice eller melk ved siden av blir det et skikkelig måltid. Noen av oss tar dog gjerne polarbrød til det også. 

Med en elektrisk stekepanne eller gassbluss lager vi varm frokost uten problem. Og vi har god tid, det er der som er så deilig på camping. 

Lunsj – enkel og fleksibel

Lunsjen holder vi ofte enkel. Brødmat, frukt og noe kaldt å drikke. Eller en bolle med druer og vannmelon. Jentene liker nudler, jeg bare koker opp vann i vannkoker og slår over nudler i en skål. Vi kan kjøpe oss salat i en salatbar på butikken og spise i en park. Alt ettersom hva vi gjør denne dagen. 

Middag – her får vi kost oss

Grillmat er en campingklassiker, men det trenger ikke være pølser og burgere hver dag. Mulighetene er mange, fantasien setter grensene. 

biff med poteter og salat

svinefilet,  nakkekoteletter eller grillribbe, med ris og salat. Eller brød og salat. 

kyllinglår med maiskolber

fiskepakker med smør, urter og grønnsaker

Potetene griller vi, eller steker på den elektriske stekepannen. Vi kunne laget fløtegratinerte poteter i den elektriske stekepannen, men det ville blitt en veldig stor porsjon, og så mange av oss spiser ikke det.

Nudler lages lett, bare legg dem i en passe stor skål og slå over kokt vann. Hell av vannet når nudlene er myke. 

Det er jo godt å spise grillmat med brød og salat. Hjemme ville jeg sikkert kjøpt noe halvstekt. På camping kjøper jeg bor ferdig stekt. Der er somregel er kjøkken med en stekeovn og gjerne micro på campingplasser også. En mulighet er selvsagt å lage noe der.

Ris kan også kokes på stormkjøkken.

Den elektriske stekepannen gir oss andre muligheter også. Her brukt som en tilnærmet wok.

Kos og snacks – en naturlig del av dagen

Camping uten snacks? Nei takk. Sjokolade i kjøleboksen, jordbær i skål, kjeks, pannekaker og kald brus i sola. Noen dager blir det marshmallows. Andre dager er det nok med et par boller og saft. Det trenger ikke være avansert for å være godt. 

Når kvelden kommer og bordet tas inn i teltet igjen, kanskje kommer vifteovnen på og ullfeller i stolene. Da er det kortspill, og forventninger om litt godteri :)

---

Mat på camping handler ikke om å klare seg. Det handler om å nyte.

Du trenger ikke begrense deg til “lettvint”. Når man har med riktig utstyr og litt erfaring, blir matlaging på camping en del av selve ferien. Med barn som hjelper til, måltider ute i frisk luft og sjokoladen trygt plassert i kjøleboksen, blir det meste hyggelig.

Nedtelling til ferie - og de snodige detaljene vi stadig kjører uten.

Nå går det virkelig mot sommer og campingferie! Vi teller dagene ned, pakker og gjør klar , og som alltid er det én ting vi aldri helt klarer å holde styr på: ledningen til kjøleboksen.

Vi hadde to sett med ledninger til den gamle boksen, takket være at vi altså fant igjen senere, etter å ha kjøpt nytt. Det fant jeg nå. Men det passer ikke til den nye boksen vi bruker i nå.

Jeg vet at den 12V-ledningen lå i bilen lenge etter at vi kom hjem i fjor, men nå er den borte, sikkert ryddet bort under en av alle de hektiske dagene rundt bilverkstedet. 220 ledningen vet jeg hvor er, den er i bruk. Kjøleboksen står som et lite ekstra kjøleskap i perioder. Vi har kompressorboks.

Men heldigvis er det ikke så mye vi faktisk glemmer når vi drar på tur. Takket være pakkelisten som jeg bruker år etter år, og redigerer litt hvert år, har vi med oss det meste. Det er de snåleste tingene som forsvinner. Et år kjørte vi av gårde uten putene våre og oppdaget det først etter en halvtime, da snudde vi for å hente dem. Et annet år var det jakken til minstejenta som manglet. Det ble oppdaget tre timer hjemmefra, og derved fikk hun en ny jakke til høsten, kjøpt i juli på ferie. 

Sånn går det av og til. Vi glemmer ikke teltstenger eller stoler, men det er alltid en eller annen liten detalj som skaper ekstra styr. Det er jo egentlig litt av sjarmen med campinglivet!

Nå gleder jeg meg skikkelig. Jentene synes det er kjempelenge til vi skal dra. Jeg synes vi trenger tiden. 

Vi har bestemt oss for å ikke dra før mandag. Delvis pga at værmeldingen sier regn i helga. Og delvis fordi både jeg og jentene er forkjøla denne uken. Camping, regn, bading og forkjølelse er ikke den optimale kombinasjonen. Så vi håper at ved å vente et par dager skal både været og formen bli bedre. 

Men vi har nok å gjøre på lenge. (Delvis fordi jeg har sovet vekk deler av de siste dagene, syk som jeg er) Det er enda noen klær som må vaskes. Og en god del som må brettes og pakkes. Hengeren må tømmes (den er visst oppbevaringssted for papp, åpenbart.) Mannen skal en tur på jobb i løpet av helga også. Det skal handles litt mat, kanskje en bikini eller to, leveres en bok på biblioteket. Og enten finnes den ledningen til kjøleboksen. Eller kjøpe ny. 

Men nå nærmer det seg ferie. På ordentlig!

📷 Følg gjerne med på Instagram også: @campingglede_teltliv

Her deler jeg små glimt fra campinglivet og oppdateringer fra bloggen når det passer.

Hengertrøbbel før campingferien

 I forkant av ferien i fjor sommer kjøpte vi oss tilhenger. En fin liten henger med maks hengervekt på 750 kg. Vi har kjørt på ferie nok år med stappet bil, nå skulle vi ha med penklær til bryllup i tillegg og trengte mer plass. Bilen vi hadde hatt i mange år hadde jo faktisk en tilhengerkrok vi bare ikke brukte. 

Men før vi skulle dra så tenkte jeg at et lite oppfriskningskurs i hengerbruk, og særlig rygging kunne være lurt. Jeg lærte det av pappa da jeg øvelseskjørte.  Mannen lærte det vel bare i teorien i sin opplærling. Så vi tenkte det var en god plan å låne min pappa, som kjører med campingvogn og derfor er over snittet erfaren på å rygge med (stor) henger.  

Men det første han gjør er å ta sikkerhetssjekken før vi starter. Høyre blinklys? Jepp. Venstre blinklys? Jepp. Bremselys? Jepp. Men.... kjørelys? Nei, de lyser faktisk ikke, det skal de jo.  Vi gjennomfører ryggeøvingen likevel og tenker at dette må fikses. 

Det første vi gjør er å teste med en annen bil. Og alt virker helt som det skal, Beviselig ligger altså ikke problemet i hengeren, men i bilen.

Det er sikkert en sikring, konkluderes det med.

 Så mannen kjøpte en boks med sikringer og tok løs på å skifte de mistenkte, og og mange andre også for den del. Naboens feriegjester inkluderer en handymann og sammen med mannen graver de frem de mest tenkelige ut utenkelige steder inni bilen noe kan ha skyld i dette. Det blir byttet noen sikringer den dagen, ja. 

Det nærmer seg med stormskritt dagen for ferieavreise og jeg ikke helt optimistisk. Hvordan skal dette gå? Må vi droppe campingutstyret? Fpr uten det har vi god plass i bilen, også til bryllupsklær og gaver, men da utgår den delen av ferien jeg så sterkt lengter etter og gleder meg til. Ja, altså, jeg gleder meg til bryllupet også, og  å være sammen med svigerfamilien, men campingen senker skuldrene mine veldig. Og ungene storkoser seg.

Vel, det ble ikke noe lys av dette her. Vi forsøkte å få en verkstedtime, men det fantes ikke noe ledig før vi skulle dra. Jeg klarte å ordne en time i nærheten av svigermor da og fikk mannen med på en provisorisk løsning til vi kom dit.  

Loven sier røde baklys på hengeren. Så vi hang på batteridrevne sykkelbaklykter, stripset fast en på hver side. Hengeren hadde røde baklys. De andre lysene virket jo heldigvis.  

Vel, på det verkstedet kunne de bekrefte at to av punktene på stikket, nummer 7 og 9 tror jeg, ikke har strøm. De mistenkte at kontrollboksen var kortsluttet, vi hadde vannskade i bilen for noen år siden som en antatt årsak, og anbefalte å kjøpe en ny. "Det får dere på Thansen", sa mekanikeren. "bare å plugge inn ledningene, plug and play". Skulle ikke være noe problem, så vi kjørte rett til Thansen, som... nei, aldri hadde hørt om noe slikt. 

Google utover kvelden bekreftet at dette ikke var så rett frem å få tak i. Ferien ble derfor fullført med sykkellykter. Sommer ble til høst og vinter, og problemet gikk litt i glemmeboken. Eller, vi visste om det, men det sto ikke akkurat øverst på prioriteringslisten.

Da bilen skulle på EU-kontroll på våren, ba vi dem se på det. De sjekket og fastslo at de kunne bytte boksen, og bestilte en ny.

Fint. Dagen kom, og bilen ble hentet uten ny kontrollboks. Den ble montert, men fikk ikke kontakt med bilens hovedkontroll, så de tok den ut igjen. Ingen vits i å betale for noe som ikke virket.

Spol litt frem. Mannen kontakter merkeverkstedet. Han forklarer at vi har en bil med ettermontert krok, sender bilde av boksen og gir beskjed om at nå skal de bytte hele greia. Jeg måtte bare sørge for å ha godt med dekning på kortet mitt når jeg skulle hente bilen.

Men så kommer telefonen. Nei, det hadde de ikke fått til. Ledningene passet ikke. Sjefsmekanikeren måtte se på det etter lunsj. 

Det endte med at jeg hentet bilen etter arbeidstid, fortsatt uten at dette var fikset. Det hadde ikke kommet helt frem til verkstedet den delen om at dette ikke var en original Ford krok som var montert fra opprinnelsen. 

Så her sitter vi, en uke før ferien. Hengeren viser blinklys og bremselys, men ikke kjørelys. Mannen lurer på om bilen kanskje ikke er konfigurert til å vite at den har henger. Den kobler nemlig ikke ut ryggesensoren når hengeren er på. Kanskje det er noe som kan fikses?

Eller så må verkstedet gjøre et nytt forsøk på å faktisk bytte hele greia. For vi vet egentlig ikke hva de prøvde på sist gang.

Men mye tyder på at det blir nye batterier i sykkellyktene våre i år. For pakkelisten er lang, og jeg er lei av å bruke dobbelt så lang tid på å pakke ned fordi det er sånt et puslespill å få plass. 

📷 Følg gjerne med på Instagram også: @campingglede_teltliv 
Her deler jeg små glimt fra campinglivet og oppdateringer ang bloggen når det passer

Fra tannverk og regnvær til korpstur, vi kom oss avgårde (så vidt der var)

Dette er ikke camping. Men det er like fullt en del av sommeren vår. Og kanskje kjenner du deg igjen i alt som må skje før man faktisk kommer seg ut døra?

Denne helgen er det korpstur som gjelder. Med buss, instrumenter, uniformer og overnatting på skole. Det høres kanskje greit ut i teorien, men jeg kan love at det føltes mer som et lite logistikkmaraton.

Torsdag trakk jeg en tann. Ikke en visdomstann, men en god, gammel, vond en. Med påfølgende smertestillende-regime og nummen leppe store deler av dagen. Det i seg selv er utfordrende. Legg til pakking for to unger, der minstemor trengte hjelp og eldstemann ikke hadde begynt, og det begynner å ligne virkelighet.

Mellom matpakker, eggemuffins før frokost, lusekjemming etter skolen (for jada, like etter skolestart i dag kom det melding fra læreren til yngste om lus i klassen så alle måtte lusekjemme når de kom hjem), dusjing og en tenåring som låste seg inne på badet, forsøkte jeg å holde styr på medisiner, klær, soveposer og liggeunderlag. Jeg hadde satt som mål å dra 13:45. Vi kom oss ut døra 14:00. Det får være innafor.

Det regner enda,men skal bli bedre

Og vi rakk bussen. Med alt vi trengte, mer eller mindre. Strikketøyet mitt ble riktignok stående igjen i stua, men det overlever jeg. Jeg har lommebok og mobil, to unger plassert bak i bussen, og vi er på vei.

---

Det er ikke camping, men det minner litt

Skoleovernatting, felles måltider, smøring av matpakker til lunsj og bagger i gangen. Det er ikke telt, men det er ikke helt ulikt heller. Det er organisert fellestur, med sovepose og liggeunderlag på gulvet, og det gir den samme følelsen av å være på farten sammen.

Vi har kommet oss ut. Og det er noe i det. I å kjenne at selv når alt føles kaotisk på forhånd, så løsner det litt når vi først kommer oss av gårde.

---

Neste innlegg

Det neste innlegget her på bloggen handler neppe direkte om camping, men mest sannsynlig om bilen vi håper å ikke måtte bytte ut før ferien – eller om utfordringene med å få fikset tilhengerfeste. For alt henger sammen, bokstavelig talt. Og campingferien nærmer seg.

📷 Følg gjerne med på Instagram også: @campingglede_teltliv 
Her deler jeg små glimt fra campinglivet og oppdateringer ang bloggen når det passer