Tre biestikk og en lærdom rikere

Campinglivets gleder er mange. Frokost i frisk luft. Sene kvelder med kortspill. Og følelsen av å gå barføtt i gresset mens man dekker bordet til familien. Eller – vent litt. Kanskje ikke helt akkurat det siste.

For i år tok jeg barføttlivet til et nytt nivå. Og biene tok det personlig.

Det hele begynte som en helt vanlig morgen på teltplassen. Jeg skulle bare være grei – få dekket bordet, sette frem frokosten og gjøre alt klart. Uten sko, så klart. For vi går jo ikke inn i teltet med sko, og jeg orket ikke ta dem av og på hvert tredje minutt. Jeg er jo ikke laget av energi.

Så jeg trippet barføtt frem og tilbake mellom teltet og bordet. Og tråkket på en bie.

La meg bare si det først som sist: Det var ikke en god opplevelse for noen av oss. Både jeg og bien sa AU – bare på hvert vårt språk. Det stikket fortjente jeg sikkert, for å ha tråkket på den. 

Etter å ha hinket til nærmeste stol og fått fjernet brodden og  hjelp til å kjøle ned foten, gjorde jeg... det nest dummeste jeg kunne ha gjort: Jeg stakk hånden ned i kluten som dekket stikket, for å justere på den. Og ble stukket igjen. På fingeren. Av en annen bie som bare hoppet opp i hånden min for å stikke meg. Det synes jeg var ufortjent.

Den tredje gangen var dagen etter og igjen bare min egen feil. Jeg gikk barføtt igjen. Fordi... camping. Og fikk enda et stikk, midt under foten.

Tre stikk på en tur.  Det er ikke rekord jeg ønsket meg, men det er visst det jeg fikk.

---

En uke senere...

Så, vi gjør som man gjør. Avkjøler. Smører med noe kløestillende. Lar det hele være. Alt er rolig.

Helt til det plutselig begynner å klø igjen. En hel uke senere. Først det under tåa. Så fingeren. Og til slutt: midt under foten. Tre stikk. Alle tre klør plutselig igjen.

Jeg våknet altså midt på natta og bare: Hva i all verden skjer nå? De to første stikkene begynte å klø om natta, jeg hadde på kløestillende og sov videre. På morgenkvisten begynte det siste også å klø, og jeg begynte å lure. 

Et raskt søk på «bee sting that itches a week later» ga få sikre svar, men mange spørsmål. Det virker ikke som det er uvanlig – men heller ikke noe noen snakker så mye om. Eller vet helt hvorfor skjer. Men det skjer. For flere enn meg. Så det kan jo være greit å vite. 

---

Så hva har jeg lært?

1. Ikke gå barføtt på gress med kløver. Selv ikke for å dekke frokostbordet. I alle fall ikke når man i flere dager har observert at det er mye bier i nevnte kløver. 

2. Ikke stikk hånden ned i en klut uten å sjekke om du har fått med deg en hissig blindpassasjer.

3. Ikke tro at du er ferdig med biestikket bare fordi det har gått en uke.

Jeg har enda små røde merker som klør. Med en prikk midt i der brodden var. Ulik størrelse på de prikkene, litt samsvarende med hvor mye styr jeg hadde med p få ut brodden. 

Mat på camping - det er mer enn pølser og poser.

Mat på camping trenger ikke være kjedelig. Du trenger heller ikke nøye deg med det enkleste. Det er fullt mulig å lage skikkelige måltider på ferie, selv når kjøkkenet består av et gassbluss, et stormkjøkken og kanskje en grill. Vårt er i år utvidet med en elektrisk stekepanne, ikke er must, men kjekt å ha. Vi camper jo ikke akkurat nøkternt. 

Vi har prøvd det meste, og jo mer erfaring vi får, jo mer matglede tar vi med oss på tur.

Kjøleboksen – hjertet i camp-kjøkkenet

Jeg overhørte en camping - nabo på telefon i år. (Det var umulig å la være, hun satt tre meter unna meg og snakket høyt med telefonen holdt forran seg.)

"Vi har jo en kjøleboks, men den holdt jo bare til i dag. Vi har gjort det enkelt med pålegg som tåler varme" 

Og det er selvsagt en måte å gjøre det på. 

Er trinn opp er sånn kjøleboks som vi hadde før. Som holder det 15-18 grader under omgivelsene. 

Vår kompressorboks er kald. Helt kald. Så kald som vi ønsker det. Fryser om vi vil. Det utgjør en enorm forskjell. Med 40 til 45 liter får vi plass til det meste: melk, jus, brus, pålegg, middag, grønnsaker og sjokolade. (All sjokolade må ligge kjølig på camping. Den smelter ellers.)

Noen bokser har en liten ekstra sone som ikke blir fullt så kald. Perfekt til grønnsaker og sjokolade.

Vi har alltid med yoghurt. Det er redningen for små mager som våkner tidlig og er sultne lenge før resten av gjengen er klare for frokost. Yoghurt funker utmerket som før-frokost inne i teltet mens resten av familien sover.

Frokost – start dagen skikkelig

Når alle er våkne, spiser vi frokost ute. Er det sol, blir det altfor varmt inne i teltet uansett. Vi spiser ute så lenge været tillater det, og det gjør det heldigvis ofte.

Vi kan spise polarbrød med syltetøy. "Sommerlykke" er jo godt. 

Men en favoritt er stekt egg og bacon. Gjerne med oppkuttet tomat og agurk for den som vil ha. Med juice eller melk ved siden av blir det et skikkelig måltid. Noen av oss tar dog gjerne polarbrød til det også. 

Med en elektrisk stekepanne eller gassbluss lager vi varm frokost uten problem. Og vi har god tid, det er der som er så deilig på camping. 

Lunsj – enkel og fleksibel

Lunsjen holder vi ofte enkel. Brødmat, frukt og noe kaldt å drikke. Eller en bolle med druer og vannmelon. Jentene liker nudler, jeg bare koker opp vann i vannkoker og slår over nudler i en skål. Vi kan kjøpe oss salat i en salatbar på butikken og spise i en park. Alt ettersom hva vi gjør denne dagen. 

Middag – her får vi kost oss

Grillmat er en campingklassiker, men det trenger ikke være pølser og burgere hver dag. Mulighetene er mange, fantasien setter grensene. 

biff med poteter og salat

svinefilet,  nakkekoteletter eller grillribbe, med ris og salat. Eller brød og salat. 

kyllinglår med maiskolber

fiskepakker med smør, urter og grønnsaker

Potetene griller vi, eller steker på den elektriske stekepannen. Vi kunne laget fløtegratinerte poteter i den elektriske stekepannen, men det ville blitt en veldig stor porsjon, og så mange av oss spiser ikke det.

Nudler lages lett, bare legg dem i en passe stor skål og slå over kokt vann. Hell av vannet når nudlene er myke. 

Det er jo godt å spise grillmat med brød og salat. Hjemme ville jeg sikkert kjøpt noe halvstekt. På camping kjøper jeg bor ferdig stekt. Der er somregel er kjøkken med en stekeovn og gjerne micro på campingplasser også. En mulighet er selvsagt å lage noe der.

Ris kan også kokes på stormkjøkken.

Den elektriske stekepannen gir oss andre muligheter også. Her brukt som en tilnærmet wok.

Kos og snacks – en naturlig del av dagen

Camping uten snacks? Nei takk. Sjokolade i kjøleboksen, jordbær i skål, kjeks, pannekaker og kald brus i sola. Noen dager blir det marshmallows. Andre dager er det nok med et par boller og saft. Det trenger ikke være avansert for å være godt. 

Når kvelden kommer og bordet tas inn i teltet igjen, kanskje kommer vifteovnen på og ullfeller i stolene. Da er det kortspill, og forventninger om litt godteri :)

---

Mat på camping handler ikke om å klare seg. Det handler om å nyte.

Du trenger ikke begrense deg til “lettvint”. Når man har med riktig utstyr og litt erfaring, blir matlaging på camping en del av selve ferien. Med barn som hjelper til, måltider ute i frisk luft og sjokoladen trygt plassert i kjøleboksen, blir det meste hyggelig.

Nedtelling til ferie - og de snodige detaljene vi stadig kjører uten.

Nå går det virkelig mot sommer og campingferie! Vi teller dagene ned, pakker og gjør klar , og som alltid er det én ting vi aldri helt klarer å holde styr på: ledningen til kjøleboksen.

Vi hadde to sett med ledninger til den gamle boksen, takket være at vi altså fant igjen senere, etter å ha kjøpt nytt. Det fant jeg nå. Men det passer ikke til den nye boksen vi bruker i nå.

Jeg vet at den 12V-ledningen lå i bilen lenge etter at vi kom hjem i fjor, men nå er den borte, sikkert ryddet bort under en av alle de hektiske dagene rundt bilverkstedet. 220 ledningen vet jeg hvor er, den er i bruk. Kjøleboksen står som et lite ekstra kjøleskap i perioder. Vi har kompressorboks.

Men heldigvis er det ikke så mye vi faktisk glemmer når vi drar på tur. Takket være pakkelisten som jeg bruker år etter år, og redigerer litt hvert år, har vi med oss det meste. Det er de snåleste tingene som forsvinner. Et år kjørte vi av gårde uten putene våre og oppdaget det først etter en halvtime, da snudde vi for å hente dem. Et annet år var det jakken til minstejenta som manglet. Det ble oppdaget tre timer hjemmefra, og derved fikk hun en ny jakke til høsten, kjøpt i juli på ferie. 

Sånn går det av og til. Vi glemmer ikke teltstenger eller stoler, men det er alltid en eller annen liten detalj som skaper ekstra styr. Det er jo egentlig litt av sjarmen med campinglivet!

Nå gleder jeg meg skikkelig. Jentene synes det er kjempelenge til vi skal dra. Jeg synes vi trenger tiden. 

Vi har bestemt oss for å ikke dra før mandag. Delvis pga at værmeldingen sier regn i helga. Og delvis fordi både jeg og jentene er forkjøla denne uken. Camping, regn, bading og forkjølelse er ikke den optimale kombinasjonen. Så vi håper at ved å vente et par dager skal både været og formen bli bedre. 

Men vi har nok å gjøre på lenge. (Delvis fordi jeg har sovet vekk deler av de siste dagene, syk som jeg er) Det er enda noen klær som må vaskes. Og en god del som må brettes og pakkes. Hengeren må tømmes (den er visst oppbevaringssted for papp, åpenbart.) Mannen skal en tur på jobb i løpet av helga også. Det skal handles litt mat, kanskje en bikini eller to, leveres en bok på biblioteket. Og enten finnes den ledningen til kjøleboksen. Eller kjøpe ny. 

Men nå nærmer det seg ferie. På ordentlig!

📷 Følg gjerne med på Instagram også: @campingglede_teltliv

Her deler jeg små glimt fra campinglivet og oppdateringer fra bloggen når det passer.

Hengertrøbbel før campingferien

 I forkant av ferien i fjor sommer kjøpte vi oss tilhenger. En fin liten henger med maks hengervekt på 750 kg. Vi har kjørt på ferie nok år med stappet bil, nå skulle vi ha med penklær til bryllup i tillegg og trengte mer plass. Bilen vi hadde hatt i mange år hadde jo faktisk en tilhengerkrok vi bare ikke brukte. 

Men før vi skulle dra så tenkte jeg at et lite oppfriskningskurs i hengerbruk, og særlig rygging kunne være lurt. Jeg lærte det av pappa da jeg øvelseskjørte.  Mannen lærte det vel bare i teorien i sin opplærling. Så vi tenkte det var en god plan å låne min pappa, som kjører med campingvogn og derfor er over snittet erfaren på å rygge med (stor) henger.  

Men det første han gjør er å ta sikkerhetssjekken før vi starter. Høyre blinklys? Jepp. Venstre blinklys? Jepp. Bremselys? Jepp. Men.... kjørelys? Nei, de lyser faktisk ikke, det skal de jo.  Vi gjennomfører ryggeøvingen likevel og tenker at dette må fikses. 

Det første vi gjør er å teste med en annen bil. Og alt virker helt som det skal, Beviselig ligger altså ikke problemet i hengeren, men i bilen.

Det er sikkert en sikring, konkluderes det med.

 Så mannen kjøpte en boks med sikringer og tok løs på å skifte de mistenkte, og og mange andre også for den del. Naboens feriegjester inkluderer en handymann og sammen med mannen graver de frem de mest tenkelige ut utenkelige steder inni bilen noe kan ha skyld i dette. Det blir byttet noen sikringer den dagen, ja. 

Det nærmer seg med stormskritt dagen for ferieavreise og jeg ikke helt optimistisk. Hvordan skal dette gå? Må vi droppe campingutstyret? Fpr uten det har vi god plass i bilen, også til bryllupsklær og gaver, men da utgår den delen av ferien jeg så sterkt lengter etter og gleder meg til. Ja, altså, jeg gleder meg til bryllupet også, og  å være sammen med svigerfamilien, men campingen senker skuldrene mine veldig. Og ungene storkoser seg.

Vel, det ble ikke noe lys av dette her. Vi forsøkte å få en verkstedtime, men det fantes ikke noe ledig før vi skulle dra. Jeg klarte å ordne en time i nærheten av svigermor da og fikk mannen med på en provisorisk løsning til vi kom dit.  

Loven sier røde baklys på hengeren. Så vi hang på batteridrevne sykkelbaklykter, stripset fast en på hver side. Hengeren hadde røde baklys. De andre lysene virket jo heldigvis.  

Vel, på det verkstedet kunne de bekrefte at to av punktene på stikket, nummer 7 og 9 tror jeg, ikke har strøm. De mistenkte at kontrollboksen var kortsluttet, vi hadde vannskade i bilen for noen år siden som en antatt årsak, og anbefalte å kjøpe en ny. "Det får dere på Thansen", sa mekanikeren. "bare å plugge inn ledningene, plug and play". Skulle ikke være noe problem, så vi kjørte rett til Thansen, som... nei, aldri hadde hørt om noe slikt. 

Google utover kvelden bekreftet at dette ikke var så rett frem å få tak i. Ferien ble derfor fullført med sykkellykter. Sommer ble til høst og vinter, og problemet gikk litt i glemmeboken. Eller, vi visste om det, men det sto ikke akkurat øverst på prioriteringslisten.

Da bilen skulle på EU-kontroll på våren, ba vi dem se på det. De sjekket og fastslo at de kunne bytte boksen, og bestilte en ny.

Fint. Dagen kom, og bilen ble hentet uten ny kontrollboks. Den ble montert, men fikk ikke kontakt med bilens hovedkontroll, så de tok den ut igjen. Ingen vits i å betale for noe som ikke virket.

Spol litt frem. Mannen kontakter merkeverkstedet. Han forklarer at vi har en bil med ettermontert krok, sender bilde av boksen og gir beskjed om at nå skal de bytte hele greia. Jeg måtte bare sørge for å ha godt med dekning på kortet mitt når jeg skulle hente bilen.

Men så kommer telefonen. Nei, det hadde de ikke fått til. Ledningene passet ikke. Sjefsmekanikeren måtte se på det etter lunsj. 

Det endte med at jeg hentet bilen etter arbeidstid, fortsatt uten at dette var fikset. Det hadde ikke kommet helt frem til verkstedet den delen om at dette ikke var en original Ford krok som var montert fra opprinnelsen. 

Så her sitter vi, en uke før ferien. Hengeren viser blinklys og bremselys, men ikke kjørelys. Mannen lurer på om bilen kanskje ikke er konfigurert til å vite at den har henger. Den kobler nemlig ikke ut ryggesensoren når hengeren er på. Kanskje det er noe som kan fikses?

Eller så må verkstedet gjøre et nytt forsøk på å faktisk bytte hele greia. For vi vet egentlig ikke hva de prøvde på sist gang.

Men mye tyder på at det blir nye batterier i sykkellyktene våre i år. For pakkelisten er lang, og jeg er lei av å bruke dobbelt så lang tid på å pakke ned fordi det er sånt et puslespill å få plass. 

📷 Følg gjerne med på Instagram også: @campingglede_teltliv 
Her deler jeg små glimt fra campinglivet og oppdateringer ang bloggen når det passer

Fra tannverk og regnvær til korpstur, vi kom oss avgårde (så vidt der var)

Dette er ikke camping. Men det er like fullt en del av sommeren vår. Og kanskje kjenner du deg igjen i alt som må skje før man faktisk kommer seg ut døra?

Denne helgen er det korpstur som gjelder. Med buss, instrumenter, uniformer og overnatting på skole. Det høres kanskje greit ut i teorien, men jeg kan love at det føltes mer som et lite logistikkmaraton.

Torsdag trakk jeg en tann. Ikke en visdomstann, men en god, gammel, vond en. Med påfølgende smertestillende-regime og nummen leppe store deler av dagen. Det i seg selv er utfordrende. Legg til pakking for to unger, der minstemor trengte hjelp og eldstemann ikke hadde begynt, og det begynner å ligne virkelighet.

Mellom matpakker, eggemuffins før frokost, lusekjemming etter skolen (for jada, like etter skolestart i dag kom det melding fra læreren til yngste om lus i klassen så alle måtte lusekjemme når de kom hjem), dusjing og en tenåring som låste seg inne på badet, forsøkte jeg å holde styr på medisiner, klær, soveposer og liggeunderlag. Jeg hadde satt som mål å dra 13:45. Vi kom oss ut døra 14:00. Det får være innafor.

Det regner enda,men skal bli bedre

Og vi rakk bussen. Med alt vi trengte, mer eller mindre. Strikketøyet mitt ble riktignok stående igjen i stua, men det overlever jeg. Jeg har lommebok og mobil, to unger plassert bak i bussen, og vi er på vei.

---

Det er ikke camping, men det minner litt

Skoleovernatting, felles måltider, smøring av matpakker til lunsj og bagger i gangen. Det er ikke telt, men det er ikke helt ulikt heller. Det er organisert fellestur, med sovepose og liggeunderlag på gulvet, og det gir den samme følelsen av å være på farten sammen.

Vi har kommet oss ut. Og det er noe i det. I å kjenne at selv når alt føles kaotisk på forhånd, så løsner det litt når vi først kommer oss av gårde.

---

Neste innlegg

Det neste innlegget her på bloggen handler neppe direkte om camping, men mest sannsynlig om bilen vi håper å ikke måtte bytte ut før ferien – eller om utfordringene med å få fikset tilhengerfeste. For alt henger sammen, bokstavelig talt. Og campingferien nærmer seg.

📷 Følg gjerne med på Instagram også: @campingglede_teltliv 
Her deler jeg små glimt fra campinglivet og oppdateringer ang bloggen når det passer

Sesong 2 med telt - solskinn og en litt kort skjøteledning.

Vår andre campingsesong – med nye erfaringer i bagasjen

Sommeren 2021 var tiden inne for vår andre sesong som campingfolk. Noe hadde vi lært fra året før. Og noe nytt fikk vi sannelig lære dette året også.

💬 "Jeg stikker en tur på butikken, litt nugatti til kveldsmaten, noen som skal være med?"

Sånn kan kjøkkenskapet se ut etter tur...

Sånn kan kjøkkenskapet se ut etter tur...

Sånn startet pinseturen med storfamilien, denne gangen til Åndalsnes camping. Jeg trodde vi var godt forberedt, jeg visste jo at butikkene på Åndalsnes er åpne hele pinsa, så vi trengte ikke pakke med oss alt. Men kanskje... litt mer?

Det ble handlet nugatti. Og sjokade. Og jordbær. Og melk. Og brød. Det ble en lærepenge: Noen basisvarer kan være lurt å ha med hjemmefra, spesielt det som holder seg og brukes litt og litt. Hvis ikke, risikerer man å komme hjem til et kjøkkenskap fylt med tre nugattibokser og like mye sjokade😉

---

🏕️ Sommerferien på Flisa – med kort ledning og lange blikk

Teltet klart til å sette opp...

Sommeren 2021 ble også vårt første møte med Flisa camping, og det skulle vise seg å bli et fast favorittsted. Den gang var plassen ny i drift, og vi hadde fått plass med strøm. Bare at... det var tre strømuttak på hele feltet, og de var omgitt av bobiler, vogner og telt.

Da vi hadde lagt ut teltet i fornuftig avstand fra naboene og rullet ut skjøteledningen, viste det seg at 20 meter ikke var nok. Det er lov å ha 25, og vi hadde bare 20. Mannen dro for å kjøpe en lengre ledning ,og ble borte lenge.

Jeg måtte bli igjen med ungene og vente. Vi kunne ikke sette opp teltet før vi visste om vi faktisk fikk strøm. Mannen hadde som vanlig lansert "vi bare drar" som alternativ, hvilket jeg ikke gikk med på dette året heller.  Så da dro han avsted da. Og det var meg som ble sittende "til utstilling" midt på plassen mens alle så på...

Heldigvis fant han en 10-meters ledning, og sammen ble de to nok. Løsningen var innenfor regelverket, om enn litt på grensa.

Siden den gang har vi alltid reist med både 20 og 10 meter, just in case.

---

🌞 Sol, skyggejakt og sand

Resten av turen ble riktig fin. Det ble mye bading i elva, og dusj før sovepose etter lange sommerdager. Fint at der er gratis dusj for beboerene, for det er mye sand i vannet i elva så det er et must å dusje av seg så ikke soveposen fylles med sand fra håret. 

Mannen flyttet seg og kjøleboksen rundt i takt med skyggene. For en kjøleboks som kjøler 18 grader under omgivelsene er ikke særlig kald når den står inne i et telt i solsteika hele dagen... Vi anskafffet en levegg dette året, for å hjelpe ham å finne skygge til den kjøleboksen. Noe nytt blir det hver tur. Og hvor mye klarer bilen å romme? 

Da værmeldingen sa at det skulle begynne å regne og fortsette til etter vi skulle vært kommet oss hjem hjem, pakket vi ned dagen før regnet kom. 

---

🚙 Hver tur gir ny lærdom

Vi hadde lært litt fra året før. Og vi lærte litt mer dette året. Var vi utlært? Slett ikke. Men år etter år lærer vi litt og litt mer av det vi selv opplever, og det er kanskje den beste måten å lære på?

Les også om: 

vår første sesong

Teltet vårt

Pakkelisten vår

📷 Følg gjerne med på Instagram også: @campingglede_teltliv 
Her deler jeg små glimt fra campinglivet og oppdateringer ang bloggen når det passer

Hva vi ligger på når vi er på telttur. Liggeunderlag vi har prøvd og feilet og landet på

Erfaringer fra en familie på fem – og noen tips for bedre søvn i telt

God søvn er viktig, også når man er på ferie. Kanskje særlig når man sover i telt og trenger energi til både morgenbad, brettspill og grilling. Vi har testet litt forskjellig opp gjennom årene, og etter hvert har vi fått litt mer peiling på hva som fungerer for hvem. Det finnes faktisk ikke én fasit, selv ikke innen samme familie.

Ulike behov i samme telt

Noe av det første vi oppdaget var at vi har litt ulike behov. Vi voksne ønsket gjerne et dobbelt liggeunderlag. Det handler både om at vi er vant til å ligge tett og om plass i teltet. Det er jo kjekt å kunne ligge litt i armkroken og prate, uten å skli ned mellom underlagene.

Ungene vil definitivt ha hvert sitt.

Den aller første natta i teltet, i hagen, tok vi med det vi hadde i hus. Og fant ut at det var både litt hardt og litt kaldt.

De første liggeunderlagene

Måling pågår, hvor høyt blir dette?

Vi begynte med enkle, billige selvoppblåsende liggeunderlag fra Biltema og Jysk. De funket jo på sitt vis. De fra Jysk skulle visst være 6–7 cm tykke, og jeg tenkte det var jo mye bedre enn 4 cm fra Biltema. Vel – de må fylles og tømmes noen ganger og ligges på for å faktisk oppnå full tykkelse. Og… det kom aldri helt til 7. Jeg gikk aktivt til verks med det her men ble ikke helt fornøyd.

Vi brukte dem en sesong til et par av ungene, og én hadde det fra Biltema. Etter en overnattingstur i gymsal, hvor noen unger lekte litt viltert og landet på madrassen min, sprakk den i sidesømmen og kom seg egentlig aldri. 

Disse er i dag forkastet. Det vil si, de finnes fortsatt i kjelleren, i tilfelle noen får ånden over seg til å prøve å få dem tett. Men det skjer nok ikke. 

Det var etter dette jeg begynte å faktisk google og lese litt mer om liggeunderlag og ulike kvaliteter, og innså at det var nok verd å betale litt mer. Jeg burde kanskje gjort det før og spart meg for noen forsøk? Men litt prøving og feiling hører jo med.

Fra Siesta til Synmat

Vi voksne hadde også et selvoppblåsende liggeunderlag, Easy Camp Siesta. Det er mulig jeg lar meg påvirke av at vi har et telt fra Easy Camp også, men dette underlaget var 10 cm tykt når det var oppblåst. Og ganske tykt når det var tomt for luft også. Det var tungt å rulle sammen og tok enormt med plass i bilen.

Det ble erstattet med et Exped Synmat. Det tar mye mindre plass. Det blir like stort når det er oppblåst, men blåser seg ikke opp selv. Det isolerer godt mot kulde fra bakken og blåses opp med den medfølgende posen – eller med pumpe. Det går faktisk ganske fort med posen. Men da mannen pakket med kompressor i fjor, gikk det enda fortere.

Unektelig plassbesparende med det nye.

Fordelen med Exped er at vi kan ha ulik fasthet. Jeg blåser det opp, og så kan hver av oss slippe ut så mye luft vi vil, for en passe fast madrass. Det kunne ikke Siestaen, som er én stor madrass uten oppdeling. Ulempen med Exped er hvis man deler det med en liten, lett unge. Da kan man for eksempel våkne med hofta i bakken og tro madrassen er lekk. Bare for å oppdage at neida – den lille ungen gir bare ikke noe motstand, og all lufta er presset over til den andre siden. Den egner seg altså best å dele med en på ca samme størrelse som en selv.

Så også Siestaen bor nå i kjelleren, i påvente av at jeg skal kvitte meg med den. Den er jo ikke ødelagt, den tar bare fryktelig stor plass i bilen.

Lite luftfylt underlag, nitebed.

Underlag til barna

De tre ungene våre har også vært gjennom en del ulike små og store liggeunderlag. De små luftfylte variantene isolerer ikke veldig godt mot kulde, men kombinert med et skumunderlag er de helt fine. Det gir en mykere topp og er sist brukt på en speidertur på den måten. Pakkvolumet er minimalt – det går faktisk inn i den lille blå posen som ligger ved siden av her. Og på en varm sommernatt trenger man kanskje ikke mer heller.

I dag har ungene hvert sitt Heldre Berget fra Sport Outlet. De koster ikke all verden, har god R-verdi, og integrert pumpe, men kan også pumpes opp med vanlig pumpe.

Jeg tror vi har landet på noe som fungerer for oss akkurat nå. Men man vet jo aldri. Ungene vokser og behovene forandrer seg.

Sammen med teltet vårt gir disse oss fine opplevelser år etter år. 

Tips til slutt

Uansett – en vesentlig lærdom fra den turen i gymsalen, hvor det eneste jeg fant å lappe med var tape: Ta med lappesaker. En vet aldri når behovet oppstår. Alle underlagene vi bruker i dag kommer med en liten lapp i posen, og vi har i tillegg med et lite lappesett.

Les også

Pakkelisten vår. Den utvikler seg gradvis fra år til år. 

En oversikt over ulike typer liggeunderlag Det jeg burde lest i 2019.

📷 Følg gjerne med på Instagram også: @campingglede_teltliv 
Her deler jeg små glimt fra campinglivet og oppdateringer ang bloggen når det passer