Vår campingferie på Steinvik: Fem netter med telt, sol og campinglivets kontraster

Camping har blitt en fast del av sommeren for oss. Denne gangen slo vi leir i fem netter på et nytt sted – forhåndsbestilt, men usett. Vi reiste med telt, to av barna (eldstemann var på speiderleir) og alt som hører med for å skape gode sommerminner: kortstokker, baderinger, kavring, bacon og strikketøy. Strikking av babyteppe i ull midt i hetebølgen? Nei, det ble satt på vent til etter ferien.

 Et første blikk på plassen

Vi hadde booket plassen usett, og det ble fort tydelig at vi var litt bortskjemte med tidligere erfaringer. Sanitæranlegget var gammelt, men rent og greit. Ingenting å klage på. Det vi virkelig savnet, var plass: Teltplassen var smalere enn forventet. Teltet fikk plass, men ikke mye mer. Bilen måtte stå tett inntil, og vi fant ingen mulighet til å feste tarpen for skygge. Hengeren fikk vi heldigvis parkere et annet sted.

Samtidig gikk veien tett forbi, og lyden av biler og tog var merkbar. Klart nok, når plassen er "tre svinger etter at du tar av fra E6", så er veien der. Og togbanen. Det høres, men man venner seg til det også. Det høres mest på kvelden  når det blir stille rundt deg, men da blir det jo etterhvert roligere på veien også. Jeg tror ikke noen av oss hørte natttoget. 

Trang teltplass? 

Men plass. 

Vi booket plassen vel vitende om at den er mindre enn hva vi er vant til.

Men i bytte mot plass helt nede ved vannet og ulike årsaker til at vi ønsker denne geografiske plasseringen i år tok vi sjangsen. 

Beskrivelsen sa at der er plass til et telt som er 5*8 meter og da tenkte jeg at det burde gå fint. Teltet vårt er 3,5*5 meter. Kanskje litt lite plass til tarpen vi pleier ha ute for skygge, men vi får se. 

Og vi fikk se...om det var plass til 5 meter skulle vi hatt 1,5 meter på siden av teltet vårt da. Jeg vil si det knapt var plass til et 3,5 meter bredt telt jeg... Mannen var skeptisk til om det i det hele tatt ville være mulig men da pekte jeg på naboplassen da vi kom. Der sto et likt telt. Et år nyere eller to, så litt andre farger, men samme telt.  Og det gikk jo, så lenge bardunene gikk ganske rett ned. Trang teltplass. Men likevel en fin campingplass. og godt at vi ikke faktisk har et 5 meter bredt telt. Vi fikk jo plass. 

Små grep, gode dager

Kald salat på en varm dag. 

Likevel fikk vi det til. Vi laget frokost med egg og bacon på elektrisk stekepanne, spiste kavring med sukker og melk når det var altfor varmt for middag, badet i Mjøsa, og koste oss med kortspill og is. Mannen fikk testet den lokale diskgolfbanenen også. Vi var innom Lillehammer og Hamar, handlet både baderinger og tegnesaker, og minstemor fikk tak i Dustedagboka 11 og 12. Når det er hetebølge i landet og bading og is bare har begrenset nedkjølende effekt fant vi ut at midt på dagen når sola steker som hardest så tok vi en pause fra solen, kjørte til et kjøpesenter, handlet litt (ja, det gikk unna en del bøker denne sommeren) og kjøpte oss f.eks salat til lunsj som vi spiste i skyggen et sted.

Det ble også et par bistikk på undertegnede, men vi fant roen mellom å leke, bade og lese bok. Pizza -akeout ble redningen en kveld, og restene gull verdt på avreisedagen. Da hentet vi en varm og svett speider fra leir og landet hos svigermor, hvor vi kunne varme opp pizzarester som kjapp mat når vi kom frem. 

Det som utfordrer når man bor tett

Camping handler om å leve tett på andre, og det kjente vi på. En stor bobilgjeng på plassen holdt høy stemning med musikk og allsang til sent på kveld. Det var ikke vondt ment, men volumet ble rett og slett for høyt for småbarnsfamiliene rundt. Det ble noen frustrerte foreldre og trøtte barn – og vi måtte selv justere litt på tålmodigheten og senke skuldrene. Heldigvis roet det seg, og vi fikk også stille stunder underveis. Vi la leggetiden til stilletid kl 23. (Fungerte så som så når det var fest rett over veien til godt inn i det neste døgnet da, men sånn er det bare), det var mer stress for naboene vi hadde en dag, som ville legge to unger i barnehagealder sånn til mer normal leggetid. Det ville ikke ungene, for p si det sånn. Og de var opp og igang lenge før oss neste morgen. Det er jo litt greit at vi har såpass store unger etterhvert at vi bare spiller kort inni teltet til klokka er 23 også går vi og pusser tenner. Neste morgen våkner gjerne jeg først og ligger så med hodet ut av soverommet for å få luuuuft frem til de andre våkner. Sola står opp tidlig og varmer opp teltet, så det er ufattelig deilig å stikke hodet ut, selv om jeg ikke stikker det lenger ut enn i oppholdsrommet. 

Første morgenen våknet yngstemor tidlig. Så da fikk vi oss en morgenstund hun og jeg.  Det er en del av teltlivet med barn.

Vi rakk både bok, puslespill, kortspill og kabal samt en runde på mobil før de andre to våknet. Men resten av uka sov hun bedre. Og se hvor gode kort jeg hadde! Likevel er ikke dette bildet fra den runden jeg vant. 

Hva vi tar med oss videre

Vi vet nå at vi ønsker:

• Mer plass rundt teltet

• Mulighet til å feste tarp for skygge

• Fortsatt nærhet til badeplass

• Gjerne disk-golfbane i nærheten (men det finnes mange steder)

Kanskje vender vi tilbake til Flisa Camping – vi er tross alt vanedyr. I år valgte vi Mjøsa-området for å hente en speider på Gjøvik midt i ferien.

Til tross for begrensningene hadde vi en god ferie. Ungene badet, vi spiste godt, og vi var sammen. Fire av fem i alle fall.  Vi må kanskje venne oss til det etterhvert. Kanskje var siste året han var med på campingsommer i fjor. Gutten blir 17 år.  Det er rart for mor. 

Likevel. Det ble en ferie full av ekte campingliv: ikke perfekt, men ekte. Og det er det vi kommer til å
huske. Biestikk og jordbær, is og at jentene fikk "overtalt" faren til å bade ;) 

Og litt ro på stranden for hun som hadde biestikk under begge beina. 

Sommercamping i Norge er slett ikke verst. 

 Vil du lese mer?

* [Vår pakkeliste for telttur med barn]

* [Campingmat vi faktisk spiser]

* Følg oss på Instagram for øyeblikk fra teltlivet @campingglede_teltliv