Hengertrøbbel før campingferien

 I forkant av ferien i fjor sommer kjøpte vi oss tilhenger. En fin liten henger med maks hengervekt på 750 kg. Vi har kjørt på ferie nok år med stappet bil, nå skulle vi ha med penklær til bryllup i tillegg og trengte mer plass. Bilen vi hadde hatt i mange år hadde jo faktisk en tilhengerkrok vi bare ikke brukte. 

Men før vi skulle dra så tenkte jeg at et lite oppfriskningskurs i hengerbruk, og særlig rygging kunne være lurt. Jeg lærte det av pappa da jeg øvelseskjørte.  Mannen lærte det vel bare i teorien i sin opplærling. Så vi tenkte det var en god plan å låne min pappa, som kjører med campingvogn og derfor er over snittet erfaren på å rygge med (stor) henger.  

Men det første han gjør er å ta sikkerhetssjekken før vi starter. Høyre blinklys? Jepp. Venstre blinklys? Jepp. Bremselys? Jepp. Men.... kjørelys? Nei, de lyser faktisk ikke, det skal de jo.  Vi gjennomfører ryggeøvingen likevel og tenker at dette må fikses. 

Det første vi gjør er å teste med en annen bil. Og alt virker helt som det skal, Beviselig ligger altså ikke problemet i hengeren, men i bilen.

Det er sikkert en sikring, konkluderes det med.

 Så mannen kjøpte en boks med sikringer og tok løs på å skifte de mistenkte, og og mange andre også for den del. Naboens feriegjester inkluderer en handymann og sammen med mannen graver de frem de mest tenkelige ut utenkelige steder inni bilen noe kan ha skyld i dette. Det blir byttet noen sikringer den dagen, ja. 

Det nærmer seg med stormskritt dagen for ferieavreise og jeg ikke helt optimistisk. Hvordan skal dette gå? Må vi droppe campingutstyret? Fpr uten det har vi god plass i bilen, også til bryllupsklær og gaver, men da utgår den delen av ferien jeg så sterkt lengter etter og gleder meg til. Ja, altså, jeg gleder meg til bryllupet også, og  å være sammen med svigerfamilien, men campingen senker skuldrene mine veldig. Og ungene storkoser seg.

Vel, det ble ikke noe lys av dette her. Vi forsøkte å få en verkstedtime, men det fantes ikke noe ledig før vi skulle dra. Jeg klarte å ordne en time i nærheten av svigermor da og fikk mannen med på en provisorisk løsning til vi kom dit.  

Loven sier røde baklys på hengeren. Så vi hang på batteridrevne sykkelbaklykter, stripset fast en på hver side. Hengeren hadde røde baklys. De andre lysene virket jo heldigvis.  

Vel, på det verkstedet kunne de bekrefte at to av punktene på stikket, nummer 7 og 9 tror jeg, ikke har strøm. De mistenkte at kontrollboksen var kortsluttet, vi hadde vannskade i bilen for noen år siden som en antatt årsak, og anbefalte å kjøpe en ny. "Det får dere på Thansen", sa mekanikeren. "bare å plugge inn ledningene, plug and play". Skulle ikke være noe problem, så vi kjørte rett til Thansen, som... nei, aldri hadde hørt om noe slikt. 

Google utover kvelden bekreftet at dette ikke var så rett frem å få tak i. Ferien ble derfor fullført med sykkellykter. Sommer ble til høst og vinter, og problemet gikk litt i glemmeboken. Eller, vi visste om det, men det sto ikke akkurat øverst på prioriteringslisten.

Da bilen skulle på EU-kontroll på våren, ba vi dem se på det. De sjekket og fastslo at de kunne bytte boksen, og bestilte en ny.

Fint. Dagen kom, og bilen ble hentet uten ny kontrollboks. Den ble montert, men fikk ikke kontakt med bilens hovedkontroll, så de tok den ut igjen. Ingen vits i å betale for noe som ikke virket.

Spol litt frem. Mannen kontakter merkeverkstedet. Han forklarer at vi har en bil med ettermontert krok, sender bilde av boksen og gir beskjed om at nå skal de bytte hele greia. Jeg måtte bare sørge for å ha godt med dekning på kortet mitt når jeg skulle hente bilen.

Men så kommer telefonen. Nei, det hadde de ikke fått til. Ledningene passet ikke. Sjefsmekanikeren måtte se på det etter lunsj. 

Det endte med at jeg hentet bilen etter arbeidstid, fortsatt uten at dette var fikset. Det hadde ikke kommet helt frem til verkstedet den delen om at dette ikke var en original Ford krok som var montert fra opprinnelsen. 

Så her sitter vi, en uke før ferien. Hengeren viser blinklys og bremselys, men ikke kjørelys. Mannen lurer på om bilen kanskje ikke er konfigurert til å vite at den har henger. Den kobler nemlig ikke ut ryggesensoren når hengeren er på. Kanskje det er noe som kan fikses?

Eller så må verkstedet gjøre et nytt forsøk på å faktisk bytte hele greia. For vi vet egentlig ikke hva de prøvde på sist gang.

Men mye tyder på at det blir nye batterier i sykkellyktene våre i år. For pakkelisten er lang, og jeg er lei av å bruke dobbelt så lang tid på å pakke ned fordi det er sånt et puslespill å få plass. 

📷 Følg gjerne med på Instagram også: @campingglede_teltliv 
Her deler jeg små glimt fra campinglivet og oppdateringer ang bloggen når det passer

Fra tannverk og regnvær til korpstur, vi kom oss avgårde (så vidt der var)

Dette er ikke camping. Men det er like fullt en del av sommeren vår. Og kanskje kjenner du deg igjen i alt som må skje før man faktisk kommer seg ut døra?

Denne helgen er det korpstur som gjelder. Med buss, instrumenter, uniformer og overnatting på skole. Det høres kanskje greit ut i teorien, men jeg kan love at det føltes mer som et lite logistikkmaraton.

Torsdag trakk jeg en tann. Ikke en visdomstann, men en god, gammel, vond en. Med påfølgende smertestillende-regime og nummen leppe store deler av dagen. Det i seg selv er utfordrende. Legg til pakking for to unger, der minstemor trengte hjelp og eldstemann ikke hadde begynt, og det begynner å ligne virkelighet.

Mellom matpakker, eggemuffins før frokost, lusekjemming etter skolen (for jada, like etter skolestart i dag kom det melding fra læreren til yngste om lus i klassen så alle måtte lusekjemme når de kom hjem), dusjing og en tenåring som låste seg inne på badet, forsøkte jeg å holde styr på medisiner, klær, soveposer og liggeunderlag. Jeg hadde satt som mål å dra 13:45. Vi kom oss ut døra 14:00. Det får være innafor.

Det regner enda,men skal bli bedre

Og vi rakk bussen. Med alt vi trengte, mer eller mindre. Strikketøyet mitt ble riktignok stående igjen i stua, men det overlever jeg. Jeg har lommebok og mobil, to unger plassert bak i bussen, og vi er på vei.

---

Det er ikke camping, men det minner litt

Skoleovernatting, felles måltider, smøring av matpakker til lunsj og bagger i gangen. Det er ikke telt, men det er ikke helt ulikt heller. Det er organisert fellestur, med sovepose og liggeunderlag på gulvet, og det gir den samme følelsen av å være på farten sammen.

Vi har kommet oss ut. Og det er noe i det. I å kjenne at selv når alt føles kaotisk på forhånd, så løsner det litt når vi først kommer oss av gårde.

---

Neste innlegg

Det neste innlegget her på bloggen handler neppe direkte om camping, men mest sannsynlig om bilen vi håper å ikke måtte bytte ut før ferien – eller om utfordringene med å få fikset tilhengerfeste. For alt henger sammen, bokstavelig talt. Og campingferien nærmer seg.

📷 Følg gjerne med på Instagram også: @campingglede_teltliv 
Her deler jeg små glimt fra campinglivet og oppdateringer ang bloggen når det passer

Sesong 2 med telt - solskinn og en litt kort skjøteledning.

Vår andre campingsesong – med nye erfaringer i bagasjen

Sommeren 2021 var tiden inne for vår andre sesong som campingfolk. Noe hadde vi lært fra året før. Og noe nytt fikk vi sannelig lære dette året også.

💬 "Jeg stikker en tur på butikken, litt nugatti til kveldsmaten, noen som skal være med?"

Sånn kan kjøkkenskapet se ut etter tur...

Sånn kan kjøkkenskapet se ut etter tur...

Sånn startet pinseturen med storfamilien, denne gangen til Åndalsnes camping. Jeg trodde vi var godt forberedt, jeg visste jo at butikkene på Åndalsnes er åpne hele pinsa, så vi trengte ikke pakke med oss alt. Men kanskje... litt mer?

Det ble handlet nugatti. Og sjokade. Og jordbær. Og melk. Og brød. Det ble en lærepenge: Noen basisvarer kan være lurt å ha med hjemmefra, spesielt det som holder seg og brukes litt og litt. Hvis ikke, risikerer man å komme hjem til et kjøkkenskap fylt med tre nugattibokser og like mye sjokade😉

---

🏕️ Sommerferien på Flisa – med kort ledning og lange blikk

Teltet klart til å sette opp...

Sommeren 2021 ble også vårt første møte med Flisa camping, og det skulle vise seg å bli et fast favorittsted. Den gang var plassen ny i drift, og vi hadde fått plass med strøm. Bare at... det var tre strømuttak på hele feltet, og de var omgitt av bobiler, vogner og telt.

Da vi hadde lagt ut teltet i fornuftig avstand fra naboene og rullet ut skjøteledningen, viste det seg at 20 meter ikke var nok. Det er lov å ha 25, og vi hadde bare 20. Mannen dro for å kjøpe en lengre ledning ,og ble borte lenge.

Jeg måtte bli igjen med ungene og vente. Vi kunne ikke sette opp teltet før vi visste om vi faktisk fikk strøm. Mannen hadde som vanlig lansert "vi bare drar" som alternativ, hvilket jeg ikke gikk med på dette året heller.  Så da dro han avsted da. Og det var meg som ble sittende "til utstilling" midt på plassen mens alle så på...

Heldigvis fant han en 10-meters ledning, og sammen ble de to nok. Løsningen var innenfor regelverket, om enn litt på grensa.

Siden den gang har vi alltid reist med både 20 og 10 meter, just in case.

---

🌞 Sol, skyggejakt og sand

Resten av turen ble riktig fin. Det ble mye bading i elva, og dusj før sovepose etter lange sommerdager. Fint at der er gratis dusj for beboerene, for det er mye sand i vannet i elva så det er et must å dusje av seg så ikke soveposen fylles med sand fra håret. 

Mannen flyttet seg og kjøleboksen rundt i takt med skyggene. For en kjøleboks som kjøler 18 grader under omgivelsene er ikke særlig kald når den står inne i et telt i solsteika hele dagen... Vi anskafffet en levegg dette året, for å hjelpe ham å finne skygge til den kjøleboksen. Noe nytt blir det hver tur. Og hvor mye klarer bilen å romme? 

Da værmeldingen sa at det skulle begynne å regne og fortsette til etter vi skulle vært kommet oss hjem hjem, pakket vi ned dagen før regnet kom. 

---

🚙 Hver tur gir ny lærdom

Vi hadde lært litt fra året før. Og vi lærte litt mer dette året. Var vi utlært? Slett ikke. Men år etter år lærer vi litt og litt mer av det vi selv opplever, og det er kanskje den beste måten å lære på?

Les også om: 

vår første sesong

Teltet vårt

Pakkelisten vår

📷 Følg gjerne med på Instagram også: @campingglede_teltliv 
Her deler jeg små glimt fra campinglivet og oppdateringer ang bloggen når det passer

Hva vi ligger på når vi er på telttur. Liggeunderlag vi har prøvd og feilet og landet på

Erfaringer fra en familie på fem – og noen tips for bedre søvn i telt

God søvn er viktig, også når man er på ferie. Kanskje særlig når man sover i telt og trenger energi til både morgenbad, brettspill og grilling. Vi har testet litt forskjellig opp gjennom årene, og etter hvert har vi fått litt mer peiling på hva som fungerer for hvem. Det finnes faktisk ikke én fasit, selv ikke innen samme familie.

Ulike behov i samme telt

Noe av det første vi oppdaget var at vi har litt ulike behov. Vi voksne ønsket gjerne et dobbelt liggeunderlag. Det handler både om at vi er vant til å ligge tett og om plass i teltet. Det er jo kjekt å kunne ligge litt i armkroken og prate, uten å skli ned mellom underlagene.

Ungene vil definitivt ha hvert sitt.

Den aller første natta i teltet, i hagen, tok vi med det vi hadde i hus. Og fant ut at det var både litt hardt og litt kaldt.

De første liggeunderlagene

Måling pågår, hvor høyt blir dette?

Vi begynte med enkle, billige selvoppblåsende liggeunderlag fra Biltema og Jysk. De funket jo på sitt vis. De fra Jysk skulle visst være 6–7 cm tykke, og jeg tenkte det var jo mye bedre enn 4 cm fra Biltema. Vel – de må fylles og tømmes noen ganger og ligges på for å faktisk oppnå full tykkelse. Og… det kom aldri helt til 7. Jeg gikk aktivt til verks med det her men ble ikke helt fornøyd.

Vi brukte dem en sesong til et par av ungene, og én hadde det fra Biltema. Etter en overnattingstur i gymsal, hvor noen unger lekte litt viltert og landet på madrassen min, sprakk den i sidesømmen og kom seg egentlig aldri. 

Disse er i dag forkastet. Det vil si, de finnes fortsatt i kjelleren, i tilfelle noen får ånden over seg til å prøve å få dem tett. Men det skjer nok ikke. 

Det var etter dette jeg begynte å faktisk google og lese litt mer om liggeunderlag og ulike kvaliteter, og innså at det var nok verd å betale litt mer. Jeg burde kanskje gjort det før og spart meg for noen forsøk? Men litt prøving og feiling hører jo med.

Fra Siesta til Synmat

Vi voksne hadde også et selvoppblåsende liggeunderlag, Easy Camp Siesta. Det er mulig jeg lar meg påvirke av at vi har et telt fra Easy Camp også, men dette underlaget var 10 cm tykt når det var oppblåst. Og ganske tykt når det var tomt for luft også. Det var tungt å rulle sammen og tok enormt med plass i bilen.

Det ble erstattet med et Exped Synmat. Det tar mye mindre plass. Det blir like stort når det er oppblåst, men blåser seg ikke opp selv. Det isolerer godt mot kulde fra bakken og blåses opp med den medfølgende posen – eller med pumpe. Det går faktisk ganske fort med posen. Men da mannen pakket med kompressor i fjor, gikk det enda fortere.

Unektelig plassbesparende med det nye.

Fordelen med Exped er at vi kan ha ulik fasthet. Jeg blåser det opp, og så kan hver av oss slippe ut så mye luft vi vil, for en passe fast madrass. Det kunne ikke Siestaen, som er én stor madrass uten oppdeling. Ulempen med Exped er hvis man deler det med en liten, lett unge. Da kan man for eksempel våkne med hofta i bakken og tro madrassen er lekk. Bare for å oppdage at neida – den lille ungen gir bare ikke noe motstand, og all lufta er presset over til den andre siden. Den egner seg altså best å dele med en på ca samme størrelse som en selv.

Så også Siestaen bor nå i kjelleren, i påvente av at jeg skal kvitte meg med den. Den er jo ikke ødelagt, den tar bare fryktelig stor plass i bilen.

Lite luftfylt underlag, nitebed.

Underlag til barna

De tre ungene våre har også vært gjennom en del ulike små og store liggeunderlag. De små luftfylte variantene isolerer ikke veldig godt mot kulde, men kombinert med et skumunderlag er de helt fine. Det gir en mykere topp og er sist brukt på en speidertur på den måten. Pakkvolumet er minimalt – det går faktisk inn i den lille blå posen som ligger ved siden av her. Og på en varm sommernatt trenger man kanskje ikke mer heller.

I dag har ungene hvert sitt Heldre Berget fra Sport Outlet. De koster ikke all verden, har god R-verdi, og integrert pumpe, men kan også pumpes opp med vanlig pumpe.

Jeg tror vi har landet på noe som fungerer for oss akkurat nå. Men man vet jo aldri. Ungene vokser og behovene forandrer seg.

Sammen med teltet vårt gir disse oss fine opplevelser år etter år. 

Tips til slutt

Uansett – en vesentlig lærdom fra den turen i gymsalen, hvor det eneste jeg fant å lappe med var tape: Ta med lappesaker. En vet aldri når behovet oppstår. Alle underlagene vi bruker i dag kommer med en liten lapp i posen, og vi har i tillegg med et lite lappesett.

Les også

Pakkelisten vår. Den utvikler seg gradvis fra år til år. 

En oversikt over ulike typer liggeunderlag Det jeg burde lest i 2019.

📷 Følg gjerne med på Instagram også: @campingglede_teltliv 
Her deler jeg små glimt fra campinglivet og oppdateringer ang bloggen når det passer

Vår første telt-sesong – Slik startet det hele

Fra nybegynnere til teltfamilie: Vår første campingtur med uventede utfordringer

Telt er, som jeg vel har nevnt før, ikke egentlig noe noen av oss hadde særlig erfaring med. I min oppvekst hadde vi riktignok et telt, men det ble brukt én gang på tur, og deretter aktivt i hagen.

Hvordan det startet: ferieplaner og teltdrømmer

Sommeren 2019 hadde vi behov for overnatting på Sørlandet. Jeg begynte å snuse på muligheten for en teltferie. Min mann var ikke overbevist, og vi endte med å leie rom på en campingplass. Der fikk vi ruslet litt rundt, jeg pekte og viste hvilke typer telt jeg hadde sett for meg, og at folk faktisk reiser sånn. Etter ferien kjøpte vi telt, og jeg "feiret bursdagen min" med å sove i det sammen med ungene. Alternativt ble jeg kastet ut av huset, ifølge svigerfar.

Dette førte til at vår første campingsesong ble sommeren 2020, den første sommeren hele Norge skulle på Norgesferie. Uvitende om hvor mange år pandemien skulle vare, var vi førstereis. Min mann mente teltet var altfor stort for campingplass, at det kun egnet seg i hagen. Jeg mener fortsatt det motsatte. I ettertid har vi også kjøpt et mindre telt, nettopp til hagebruk.

Vår aller første tur – med campingvante besteforeldre

Den aller første turen tok vi i pinsen sammen med mine foreldre, som har reist med campingvogn siden jeg flyttet hjemmefra. Jeg har skrevet litt om denne turen før. Jeg tok mange råd fra mamma, kanskje litt for mange. De reiser jo med kjøleskap. Og hadde med seg all maten for hele pinsa. Det gjorde vi også. I en kjøleboks. For en familie på fem.

Det ble stappfullt, og vi lærte raskt at kjølebokser faktisk fungerer best når de ikke er helt fulle. Pålegg helt oppi vifta hindrer luftsirkulasjon og gir dårlig kjøleeffekt.

Den uheldige solo-debuten: Da teltstanga knakk og strikken røk

Så kom vår første tur alene, og det var da vi fikk vår første kriseopplevelse.

Telststanga knakk og strikken slet

Det var en nydelig sommerdag. Vi hadde fått tak i den siste ledige plassen på campingplassen og var i gang med å sette opp teltet. De første stengene var festet, eldstemann sto og holdt i teltduken mens vi jobbet videre. Da kom det et kraftig vindkast ut av det blå. Teltet fylte seg med luft, løftet seg, og tok nesten med seg sønnen min, før det landet med et brak. .

Med det sa det knekk: en teltstang brakk, og strikken røk. Så kom regnet, intenst regnvær. Men bre en kort stund. Lenge nok til at alt ble vått, men så kom sola igjen. Mannen min ville helst pakke sammen og dra hjem. Han har aldri vært den mest entusiastiske på telttur. 

Jeg ringte pappa. De var også på camping, ikke så langt unna. Vi visste ikke helt hva vi skulle gjøre – dro vi, mistet vi plassen. Barna var for små til å sette igjen, og én av oss kunne kanskje kjørt avgårde, men det hele var litt kaotisk.

Mine foreldre dro til nærmeste senter og gikk innom alle relevante butikker. Tilbake kom de med ei lang nål og en line. Reserve-strikk var det ingen som hadde.

Med tålmodighet og litt lirk og lur klarte vi å få lina gjennom stanga, feste strikken og få til en brukbar løsning. Teltet ble reist, turen var reddet. Siden den gang har vi reist med både nåla, lina og ny reserve-strikk. Jeg kjøpte også en ny teltstang, men den var for kort. Den ødelagte stanga ble reparert med tape, men jeg har fortsatt som mål å finne en i riktig lengde. For man vet aldri hva man får bruk for.

Et regnskyll og en gaveidé

Etter regnskyllet kom sola frem igjen. Vi fikk teltet opp, men det var mye vann inne. Jeg tørket opp med microfiberhåndklær, og mamma ble så imponert over hvor mye de sugde og hvor lite plass de tok, at gjett hva foreldrene mine fikk til jul det året? Nye campinghåndklær.

Første gang på Rustberg – og et viktig campingkjøp

Vi fikk noen fine dager på Rustberg Camping. Det var riktignok noen kalde netter, men vi koste oss. Ungene syntes det var stas med vannsklie og basseng, selv om bassenget var lite og fullt av folk. Det ble mest sklia.

Et fast innslag på hver campingtur er at vi kjøperminst en ny ting. Full bil når vi drar, og likevel.. På denne turen ble det en vannkoker. Ja, vi har gassbluss, men det er mye raskere å koke vann med en vannkoker, både til kakao og kaffi. I tillegg er blusset gjerne opptatt med å steke egg og bacon om morgenen.

Utflukt til Norsk vegmuseum – og et kjent fjes fra barne-TV

Pelle Politibil

Vi pleier alltid å dra til Hunderfossen med deler av svigerfamilien, men denne gangen hadde vi allerede
vært der. I stedet dro vi til Norsk vegmuseum, et gratis og veldig barnevennlig sted, spesielt for de som liker biler og maskiner, både store og små.

Der ruslet vi rundt og så på utstillinger med biler fra ulike tidsperioder, store maskiner brukt til veibygging og mye annet spennende. Og vet du hva vi fant? Pelle Politibil fra barne-TV! Det var stas. I alle fall for mor ;) 

📷 Følg gjerne med på Instagram også: @campingglede_teltliv
Der deler jeg små glimt fra campinglivet og sier fra når nye blogginnlegg er publisert.

Telt eller campingvogn? Våre grunner til å velge telt

Telt eller campingvogn? Derfor velger vi fortsatt telt – år etter år

De fleste som camper på campingplasser har campingvogn eller bobil. Vi som reiser med telt er i mindretall, men vi finnes! Og vi er sjelden de eneste med telt på campingplassen heller. Her deler jeg hvorfor vi fortsatt velger telt, og hvilke fordeler vi opplever det gir, både for lommeboka og for opplevelsen.

---

Campingvogn – hvorfor det frister

Det er jo ikke tvil om at campingvogn gir komfort, plass og enklere pakking. Alt har sin plass: skap, skuffer og en stor lasteplass under senga. Og ja, det er SENG, ferdig oppredd og klar.

Man kan nesten si at jeg ønsker meg campingvognstandard, men reiser med telt. Derfor har vi tilhenger. For vi har med stoler og bord, grill og kokebluss, elektrisk stekepanne, og en kompressor-kjøleboks.

---

Hvorfor vi fortsatt velger telt

💰 Økonomi – telt er mye billigere

Dette er nok hovedgrunnen. Det handler om prioriteringer. Selv om vi har investert i godt utstyr, kommer vi likevel mye rimeligere ut enn om vi skulle hatt campingvogn.

Med telt får vi friheten til å argumentere for det meste vi ønsker å kjøpe: "det er jo fortsatt billigere enn vogn!" 😉

🛠 Enkelt å eie og lagre

Teltet pakkes sammen og legges i boden.
Ingen vinterlagring.
Ingen EU-kontroll.
Ingen fukttest.
Ingen service.
Bare mindre bekymringer, rett og slett.

Men det være sagt, det er meget mulig egentlig ikke så mye styr å eie en vogn heller. Eu kontroll er bare for tempo 100 og ikke alle som driver med. Teltet må ikke fukt-testes, men det må unngå å pakkes vekk vått, mugg vil vi ikke ha. Og jeg føler nok at det er innmari mye styr med telt til tider. Det er ikke akkurat dønn vanntett heller ;)

📊 Vi vurderte campingvogn – men regnestykket gikk ikke opp

Eller, jeg vurderte det. Men slik vårt liv er, så kan det ikke forsvares. Med tre barn i ulike aktiviteter, helger som fylles med speiderturer, konserter og familieplaner, så blir det ikke nok camping til å forsvare verken investeringen eller plassen det tar.

Og så er det jo sånn at jeg elsker camping. Jeg gjør det virkelig. Mannen min er med og trives, men det er ikke like viktig for ham. Derfor har camping lavere prioritet hos oss som familie, og dermed blir det telt, og færre turer enn jeg drømmer om.

---

Hva passer for deg?

Det finnes ikke ett riktig svar på telt eller campingvogn. Livet har ulike faser, og det som passer én sommer passer kanskje ikke neste. Kanskje passer telt når barna er små, eller når du reiser alene. Kanskje passer vogn når man har fast plass, eller vil reise ofte.

Det viktigste er at du kjenner etter hva som er viktig for deg, og velger det som passer din hverdag og dine rammer.

---

Telt som start – eller som varig løsning

De mange teltene på Finn merket "brukt én sesong – selges fordi vi har kjøpt vogn" sier sitt. For mange er telt inngangsbilletten til campinglivet. Og for noen, som oss, er telt selve campinglivet, år etter år. Og begge deler er helt greit.

Poenget er jo at vi elsker camping, ikke eksakt hvordan vi sover. Det er campingen som er målet. Og om vi faktisk forblir teltfolk for alltid vet man jo heller ikke. Men camping... Jeg håper vi alltid kan fortsette med det. 

---

📌 Les også:

• Komplett pakkeliste for teltferie med barn

• 5 ting som setter en spiss på campingturen

• Våre erfaringer med teltet vårt 

---

📸 Følg oss gjerne på Instagram

For flere glimt fra teltlivet vårt:

👉 @campingglede_teltliv 

En liten pause i bloggingen - og tanker om å komme tilbake

Noen ganger blir ikke dagene som man har planlagt dem. Jeg hadde sett for meg pinsehelg med telt, campingvogn, tre generasjoner samlet og god mat på grillen. Kameraet skulle vært med, og bloggen skulle fått påfyll av bilder og tips.

Sånn ble det ikke.

Livet tok en brå sving, og vi ble hjemme. I stedet for at jeg her kunne dele et bilde og en historie om en helt annen type camping enn min familie pleier være på, har jeg ingen bilder som kan deles og en helt annen historie, som jeg ikke vil dele i detalj. Bildet som illustrerer det hele er brent fast på netthinnen min for alltid. Mannskap fra ambulansehelikopteret som står der med en plastpose hvor teltet stikker halvveis ut med teltstenger i unormale vinkler og en slunken sekk. "Dette er det vi fikk med oss ned". 

Men de fikk med noe viktigere. De fikk med han som sov inni det teltet. 

Det er ikke alt som skal deles på internett, men det som trengtes nå, var ro, nærhet og tid sammen som familie (etter et par runder med sykehus og luftambulanse). Derfor ble det stille både her på bloggen og på Instagram. Helt til jeg en kveld mens vi ventet på hjemreise bare skulle dele på Instagram om det siste innlegget jeg fikk lagt ut før den telefonen som snudde om på prioriteringene mine. Da hadde Instagram brått koblet seg til min private facebook og delte storyen likegodt der. Det var ikke meningen.

Men jeg har ikke gitt meg. Bloggen lever, og det kommer mer. Jeg har flere innlegg under planlegging, og pakkelisten jeg laget i vår, er fortsatt aktuell for dere som skal på teltferie med barn. 

Det føles godt å være hjemme igjen. Vi har spist middag sammen, alle kommer sakte tilbake i sine rutiner, og sakte men sikkert henter vi inn hverdagen igjen.

De neste dagene kommer nok bloggen til å våkne igjen, jeg har enda mange tema jeg har lyst å skrive om Når overskuddet er tilbake, kommer ordene også.

Takk for at du leser 💛