Campinglivets gleder er mange. Frokost i frisk luft. Sene kvelder med kortspill. Og følelsen av å gå barføtt i gresset mens man dekker bordet til familien. Eller – vent litt. Kanskje ikke helt akkurat det siste.
For i år tok jeg barføttlivet til et nytt nivå. Og biene tok det personlig.
Det hele begynte som en helt vanlig morgen på teltplassen. Jeg skulle bare være grei – få dekket bordet, sette frem frokosten og gjøre alt klart. Uten sko, så klart. For vi går jo ikke inn i teltet med sko, og jeg orket ikke ta dem av og på hvert tredje minutt. Jeg er jo ikke laget av energi.
Så jeg trippet barføtt frem og tilbake mellom teltet og bordet. Og tråkket på en bie.
La meg bare si det først som sist: Det var ikke en god opplevelse for noen av oss. Både jeg og bien sa AU – bare på hvert vårt språk. Det stikket fortjente jeg sikkert, for å ha tråkket på den.
Etter å ha hinket til nærmeste stol og fått fjernet brodden og hjelp til å kjøle ned foten, gjorde jeg... det nest dummeste jeg kunne ha gjort: Jeg stakk hånden ned i kluten som dekket stikket, for å justere på den. Og ble stukket igjen. På fingeren. Av en annen bie som bare hoppet opp i hånden min for å stikke meg. Det synes jeg var ufortjent.
Den tredje gangen var dagen etter og igjen bare min egen feil. Jeg gikk barføtt igjen. Fordi... camping. Og fikk enda et stikk, midt under foten.
Tre stikk på en tur. Det er ikke rekord jeg ønsket meg, men det er visst det jeg fikk.
---
En uke senere...
Så, vi gjør som man gjør. Avkjøler. Smører med noe kløestillende. Lar det hele være. Alt er rolig.
Helt til det plutselig begynner å klø igjen. En hel uke senere. Først det under tåa. Så fingeren. Og til slutt: midt under foten. Tre stikk. Alle tre klør plutselig igjen.
Jeg våknet altså midt på natta og bare: Hva i all verden skjer nå? De to første stikkene begynte å klø om natta, jeg hadde på kløestillende og sov videre. På morgenkvisten begynte det siste også å klø, og jeg begynte å lure.
Et raskt søk på «bee sting that itches a week later» ga få sikre svar, men mange spørsmål. Det virker ikke som det er uvanlig – men heller ikke noe noen snakker så mye om. Eller vet helt hvorfor skjer. Men det skjer. For flere enn meg. Så det kan jo være greit å vite.
---
Så hva har jeg lært?
1. Ikke gå barføtt på gress med kløver. Selv ikke for å dekke frokostbordet. I alle fall ikke når man i flere dager har observert at det er mye bier i nevnte kløver.
2. Ikke stikk hånden ned i en klut uten å sjekke om du har fått med deg en hissig blindpassasjer.
3. Ikke tro at du er ferdig med biestikket bare fordi det har gått en uke.
Jeg har enda små røde merker som klør. Med en prikk midt i der brodden var. Ulik størrelse på de prikkene, litt samsvarende med hvor mye styr jeg hadde med p få ut brodden.