Vår vei inn i campinglivet

 Vår vei til å bli en familie som telter kom litt sånn sakte men sikkert i gang for en del år siden. Jeg begynte å tenke på telt før ferien sommeren 2019, men av diverse grunner ble det ikke aktuelt og vi dro på ferie uten, men vi endte likevel med å kjøpe et telt i august 2019 og det spøkes litt med at det er bursdagsgaven min. 40 års dagen min endte nemlig slik

Svigerfar spøkte med at jeg var kastet ut hjemmefra når han så de bildene.

Vi hadde ikke alt av utstyr på plass. Det ble en blanding av madrassen fra en sovesofa, en skumgummimadrass fra ungene var små og et oppblåsbart liggeunderlag om  jeg husker rett. Noen med en sovepose eller to og meg og minstejenta rett og slett med dyne.  

Konklusjonen ble i alle fall at vi trengte bedre underlag å ligge på. Det ble noen netter i det teltet den høsten, med et uttalt mål fra meg om å komme ut av egen hage på camping neste år. Men for all del, jeg har masse gode minner fra egen barndom og telting i hagen, så jeg prøvde å få ungene med på det. -det ble med en voksen da, og derved unngikk de alt det gøye jeg har minner om, å prøve å holde oss våkne til de voksne hadde sovnet, stort sett hver gang sovna vi fra det forsøket, men den ene gangen eller to vi klarte det og listet oss rundt i hagene mist på natta..... Nei, det ville visst ikke falle våre unger inn. Den natta min datter og nabojenta som er like gammel skulle ligge der så endte de med å gå inn i hver sin seng når alt kom til alt. 

Men litt camping i hagen ble det. Litt testing av utstyr, og en og annen overraskelse. Og selv om vi bare var i hagen, det er kjekt å ligge i telt, høre på fuglene. Naturen kommer nærmere. Noen ganger litt vel nær.

Så slo jo pandemien inn over landet, og jeg visste jo ikke enda da at de neste somrene skulle norgesferie være det alle skulle på, og campingplasser skulle bli fulle, butikkene utsolgt for telt og hengekøyer. Og vi ble altså sånnsett førstegangscampere sammen med "halve Norge" i 2020.

Men jeg brukte vinteren på å lese meg opp på utstyr, og mine foreldre som skaffet seg campingvogn når redet var tomt var meget klare for felles campingtur neste vår. Mannen min mente at det teltet var da vel for stort for en campingplass, vi måtte kanskje ha et mindre der? Nei, et mindre til hagen kanskje, sa jeg, men på tur skal det selvsagt være stort. Det ble tur i pinseferien. Like før klarte mannen å brekke et bein i hånden og måtte operere og gå med gips. Ikke helt optimal opplading.

Men tur ble det.  Pappa hjalp meg å sette opp teltet siden dette er en jobb for to. Da hadde vi fått på plass liggeunderlag til alle, og soveposer også.  I mål med utstyr var vi nå likevel ikke,  Det ble et par vindfulle netter på Åndalsnes den pinsen. Vi hadde det kjempefint, men det blåste en del på natt og tidlig morgen. Vi lærte definitivt det om å feste bardunene skikkelig selv om det ikke blåser når du kommer. 

Jeg ville ha med teltet på sommerferie. Mannen mente at det går da vel ikke i bilen. Det gikk da i pinsen, sa jeg. Ja, men vi har med oss mer på en hel sommerferie, mente han. Ja, men ikke så mye mer, og vi vasker klær hos din mor, sa jeg. For ja, en god del av ferien vår går med til å treffe svigerfamilien min. Sånn er det og sånn blir det. Men vi får definitivt vasket klær hos svigermor, så vi trenger ikke pakke med oss nok klær til hele ferien. 

Det gikk. Vi hadde  noen fine netter på Rustberg den sommeren. Svigerfar sendte melding etter den

første natten, kaldeste natten i sørnorge den sommeren, 1 grad var det. i juli.  Jepp, om han lurer, det merket vi. Vi har alltid med ullgenser på camping. Ullfell til å sitte på. Og pledd. For det kan bli kaldt når sola går ned. Noen år blir det liggende i bilen urørt, men det er med neste år  likevel. For noen år brukes det. 

Så ja, sånn ble vi en campingfamilie.
Det startet med et telt på plenen og en frosk på overraskelsesbesøk, og endte med ullpledd, barduner og en mann jeg sender avgårde til discgolf mens jeg er på stranda med ungene for ørtende gang.
For at han også skal kose seg, er viktig. Det gjør hele ferien bedre for alle. Happy wife, happy life, sier mannen og blir med på camping. Men det gjelder andre veien også. 

Og vet du – det blir fort mer! For når jeg først har begynt å skrive, har jeg både pakkelister og utstyrstanker jeg må få ut.
Neste innlegg? Trolig pakkelisten vår – for selv om vi fortsatt ikke pakker lett, så pakker vi i hvert fall bedre enn vi gjorde den første gangen. Og det er da noe. (Spoiler alert: Vi har anskaffet tilhenger) 

→ Når innlegget er klart, finner du det her: [Pakkelisten vår for telttur med barn – fra første gang til nå]  

PS: En av de store fordelene med å testtelte i hagen – utover å faktisk lære hvordan man setter opp teltet (noe som viser seg å være ganske nyttig når du står på campingplassen med en mann i gips) – er at man alltid har en plan B. Du kan trekke inn i egen seng igjen hvis det blir for kaldt, for hardt, for skummelt – eller bare fordi det frister mer.

📷 Følg gjerne med på Instagram også: @campingglede_teltliv 
Her deler jeg små glimt fra campinglivet og oppdateringer ang bloggen når det passer